Hva er riktig resept mot helsekøer?

Dato: 16. april 2009 Tekst : Dag Ole Teigen, medlem av Stortingets helse- og omsorgskomite (Ap)  
 
Vi hører stadig om mennesker som venter i kø for å få behandling i helsevesenet. Bergens Tidende  fortalte for eksempel den 1. april  om Bjørg Horvei (62) , som  har stått i hjertekø i ti måneder og fortsatt ikke  vet  når inngrepet som skal gjøre henne frisk, kan finne sted. Dette er ikke godt nok. Helsekøene skal ned.
Det viktigste virkemidlet for å få ned helsekøene, er å få flere leger i kommunene. Derfor vil Arbeiderpartiet ha 2000 flere leger i kommunehelsetjenesten, en økning på 50 prosent. Hvert syvende liggedøgn i sykehus gjelder nemlig pasienter som har havnet på sykehus fordi kommunehelsetjenesten ikke var god nok. Flere leger i kommunene vil dermed løse to problemer på en gang: flere pasienter kan få mer hjelp nærmere der de bor, og sykehus kan frigjøre liggedøgn, slik at planlagte operasjoner kan framskyndes og køene minke.

 

Kan private sykehus løse problemet med helsekøer?

Bjarne Håkon Hanssen problematiserte dette på en god måte i Stortingets spørretime samme dag som Bergens Tidende skrev om sykehuskøene: "Her i Oslo er det f.eks. to leger som kan behandle atrieflimmer. Da blir ikke løsningen på det problemet å flytte en av de legene ut til Feiringklinikken. Det eneste man da løser, er at vedkommende sannsynligvis får en million kroner mer i lønn." 

 

Det har helse- og omsorgsministeren rett i. Å flytte legeårsverk fra offentlige til private sykehus, er en dårlig resept. En god resept er å øke kapasiteten i kommunehelsetjenesten. Får flere god behandling tidlig i sykdomsforløpet, trenger færre å bli lagt inn på sykehus. Og det aller beste: pasienten får bedre behandling.

 

Arbeiderpartiet er sterke tilhengere av gode offentlige sykehus. Sykehusbudsjettet er i år på 103 milliarder. Men vi er ikke dogmatiske i vårt forhold til private. Hvis det ikke finnes ledig kapasitet i det offentlige, må vi bygge opp slik kapasitet. Inntil det er på plass, kan helseforetakene benytte seg av private, hvis det kan være en løsning. Dessuten gir mange private ideelle aktører ("non-profit"), gode pasienttilbud som må tas vare på. Arbeiderpartiet ønsker et godt samarbeid mellom det offentlige og de private ideelle. Men å få kontroll med ventekøene er en helt annen sak, som krever løsninger av et helt annet omfang. 

 

Hvorfor har vi helsekøer?
To tredeler av pasientene som blir lagt inn på norske sykehus, trenger akutt hjelp. Når det blir flere akuttpasienter, for eksempel når det er glatt om vinteren og flere faller og får skader, blir det mindre rom for planlagte operasjoner. Tillitsvalgte på Haukeland sykehus har fortalt at antallet akuttpasienter økte med hele fire prosent i 2008. Det er mye, særlig med tanke på at den store økningen i antall eldre først slår inn om noen år. Derfor må vi spørre oss selv hvorfor antall akutte innleggelser øker så raskt. Mye av svaret kan ligge i at kommunehelsetjenesten er under press. Hvis færre får hjelp tidlig i sykdomsfasen, blir flere akuttpasienter.

 

På noen områder skyldes det at flere står i kø, at flere får hjelp nå enn før. Sykehusdirektøren ved St. Olavs Hospital i Trondheim har brukt som eksempel at da de begynte å operere hofteproteser, kom mange flere i helsekø. Tidligere da sykehuset ikke hadde hofteproteser, stod heller ingen i kø.

Det er viktig å få kontroll med helsekøene. Det aller viktigste er likevel å få ned ventetiden for hver enkelt pasient. Og at de som trenger det mest, får hjelp først.

Navn:
E-post:
Kommentar:
 
Webdesign og Publiseringslosning - Argo Internett AS 2008